Tema 1

 

La oración

1.1. Oraciones unimembres y bimembres

1.2. Enunciados, oraciones y frases

1.3. Ulike setningstypar og –nivå

 

1.1. Oraciones unimembres y bimembres

La base de la comunicación escrita es la oración.

Existen dos tipos de oraciones:

Por un lado, las oraciones bimembres, que son enunciados que a nivel oracional se articulan en dos constituyentes inmediatos, o sea que tienen un sujeto y un predicado:

Pedro y María trabajan en el jardín.

y por el otro, las oraciones unimembres, que son enunciados que a nivel oracional no se articulan en dos constituyentes inmediatos, (sujeto y predicado):

¡Hasta luego!

Las oraciones unimembres equivalen hasta cierto punto a las frases definidas en 1.2.

 

1.2. Enunciados, oraciones y frases

Utsegn (Enunciado): Ofte kalla "periode" på norsk. Dette er grunneininga for inndelinga av talen eller diskursen (teksten). Det som i skrift står mellom den innleiande store bokstaven og det avsluttande punktumet (evt. ropeteikn eller spørjeteikn). Onieva Morales (1992, s. 9) definerer slik: Ei utsegn er den delen av kommunikasjonen, uavhengig av utstrekning, som kan skiljast ut mellom stilla før talen og ein markert pause, eller mellom to markerte pausar. I munnleg form markert ved setningsmelodien.

Heilsetning (Oración): Ei heilsetning må innehalde minst eitt finitt (personbøygd) verb. Ei heilsetning vert såleis ei utsegn som er syntaktisk og semantisk sjølvstendig, i motsetnad til dei utsegnene som Onieva kallar "frases" (sjå under). I og med det personbøygde verbet inneheld setninga eit formelt tilhøve mellom subjekt og predikat (desse må samsvare i person og tal). Subjekt og predikat er dei to hovuddelane i setninga, og dei er gjensidig avhengige av kvarandre. Andre setningsledd, som direkte og indirekte objekt, adverbial osb., er del av predikatet, "el predicado".

Dette setningsomgrepet er gjengs i mykje grammatisk teori.

Frase: Ei "frase" er ei utsegn som ikkje fyller kravet til setning. Ho manglar eit personbøygd verb, og har dermed ikkje noko forhold mellom subjekt og predikat.

Døme: ¡Socorro! ¡Un perro! Mucho ruido y pocas nueces. Por fin. Cerrado. Tirar aquí. ¿Dónde? Andando. En el pueblo había una fiesta.


NB: Det spanske omgrepet "frase" (utsegn utan finitt verb) må ikkje forvekslast med det norske frase i tydinga syntagme, sintagma" / "grupo”: ei gruppe ord som saman utgjer eit setningsledd/fyller ein syntaktisk funksjon, som f.eks. nominalfrase, adverbialfrase, etc. (jfr. Tema 3).

1.3. Ulike setningstypar og –nivå

Når vi snakkar om setningar, kan vi skilje mellom ulike typar på ulike syntaktiske nivå. Den norske terminologien og analysemåten varierer, men sjølve setningsstrukturane er dei same på norsk som på spansk. Her skal vi ta for oss dei viktigaste klassifikasjonane:

Ei heilsetning (oración) er, som vi har sett, syntaktisk sjølvstendig. Ho er ikkje ein del av ei større syntaktisk eining, slik leddsetningar/bisetningar, "proposiciones", er det.

Oración simple: Ei setning med berre eitt forhold mellom subjekt og predikat:

En esta casa vive mucha gente. El hijo del vecino estudia derecho.


Proposición: Ein elementær setningsstruktur som verken er semantisk eller syntaktisk sjølvstendig, men som alltid er del av ei større eining, av ei heilsetning, "oración". Det kan skiljast mellom "proposiciones principales” og ”proposiciones subordinadas".


A) "proposiciones principales": Dei "proposiciones" som er sideordna (bundne saman av sideordnande konjunksjonar som y, o, pero og eit par til):

El perro ladra y el gato muerde.

No han venido todos, pero vamos a empezar.

Dette er sideordning, "coordinación" av to likeverdige setningar.

-         Andre "proposiciones principales" er dei som har ei leddsetning kobla til seg (sjå B):

-         Ein "proposición principal" kan óg ha ein leddseting kobla til seg (sjå B)

Vamos a empezar aunque no han venido todos.

Dette er ei overordna setning, "proposición principal" følgt av ei leddsetning, "proposición subordinada".

Cuando el perro ladra, el gato muerde.

Dette er ei leddsetning, "proposición subordinada", føre ei overordna, "proposición principal".


B) "proposiciones subordinadas": Leddsetningar som er underordna ei anna setning, som står på eit lågare syntaktisk nivå. Desse må alltid stå underordna til ei "proposición principal". Her finst tre hovudtypar:

B1) proposición subordinada sustantiva (at/om-setningar):  

Todos esperamos que vuelvas pronto. Creo que no tarda mucho.



B2) proposicón subordinada relativa/adjetiva (som-setningar):  

Ayer vi al chico que te saludó en la fiesta. La casa que he comprado resulta ser una ruina.

B3) proposición subordinada circunstancial/adverbial (adverbielle leddsetningar):  

Si me llamas por la mañana, podemos ir juntos a la playa. Estudió mucho para que sus padres se quedaran contentos.


I denne gruppa finn vi mange typar, som vi kjem nærare inn på i samband med bruk av konjunktiv (jfr. Tema 4, 5, 11 og 14).

Volver arriba

Startside Opp Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Tema 5 Tema 6 Tema 7 Tema 8 Tema 9 Tema 10 Tema 11 Tema 12 Tema 13 Tema 14 Tema 15 Tema 16