Sintagmas o grupos
3.1. Fraser/syntagme: definisjonar og døme3.2. Adyacente/adjetivo como complemento del nombre3.3. Aposición
El
sintagma/grupo es una unidad de palabras que cumple una función sintáctica. Hay
diferentes clases de sintagmas/grupos según el núcleo del mismo: nominales,
verbales, adjetivales, preposicionales y
adverbiales. Para
resumir podemos decir que la oración bimembre consiste en dos elementos sintácticos
principales: el sujeto y el predicado, constituidos por sintagmas/grupos. El núcleo
del predicado verbal puede ir modificado por diferentes complementos, también
constituidos por sintagmas/grupos. 3.1. Fraser/syntagme: definisjonar og døme
Frase/Syntagme: Ei gruppe ord som fungerer som ei syntaktisk eining i ei
setning, ved å fungere som eit setningsledd, dvs. fylle ein syntaktisk funksjon
i setninga.
3.2.
Adyacente/adjetivo como
complemento del nombre
I tillegg til at adjektivet kan være predikativ/atributo, jfr, 2.9, kan det også
være adledd i en substantivfrase (adyacente en un sintagma nominal): la mesa grande Vi ser her at adjektivet tilfører informasjon om kjernen i
substantivfrasen [mesa]. Denne syntaktiske funksjonen kalles av enkelte adyacente
på spansk, mens andre klassifiserer den som et av kjernens complementos,
på lik linje med complemento
preposicional del nombre (preposisjonsfrase som nomenutfylling): el alcalde de Madrid og "complemento" i form av "aposición" (aposisjon): mi hermano Juan (Et "complemento preposicional del nombre" vil av enkelte også klassifiseres som
"adyacente"). Den syntaktiske funksjonen "adyacente"
eller "complemento" jfr. over, kan også
fylles av en relativsetning: el hombre que se llama Juan Slike setninger kalles også for adjektiviske leddsetninger, fordi de
nettopp fyller den funksjonen som adjektivet først og fremst har, nemlig som
"adyacente" til en nominalkjerne. I
denne elektroniske grammatikkoversikten har vi kalt ovennevnte funksjon for
"adyacente"/"complemento" for ikke å låse oss fast i en definisjon. Det anbefales
imidlertid at den enkelte student konsekvent velger én av definisjonene.
Et apposisjonsledd er er et syntaktisk ledd som kobles sammen med en
nominalkjerne uten preposisjon. På spansk finnes det to typer apposisjonsledd,
et unødvendig (aposición explicativa) og et nødvendig (especificativa). I nominalfrasen el hombre rana står "rana" som
apposisjonsledd til kjernen "hombre".
Det gir nødvendig ekstrainformasjon om kjernen og begrenser/spesifiserer
referanserammen til denne, derfor "aposición especificativa". Derimot vil apposisjonleddet i Managua, capital de Nicaragua snarere utdype informasjonen om Managua uten å begrense
referanserammen. Denne informasjonen er strengt tatt ikke nødvendig for å gi
kjernen "Managua" mening.
I skriftspråket vil et unødvendig apposisjonsledd skilles fra
leddet med komma, i talespråket med en liten pause og endret tonefall på
apposisjonsleddet. Et nødvendig apposisjonsledd vil ikke skilles fra kjernen
verken i skriftspråket eller i talespråket. |