Tema 8

 

Los pronombres

 

8.1. Personlige pronomen

 

8.1.1. El uso de los pronombres personales

 

Som subjekt

Etter preposisjon:a, de, para...

Yo

ti

Él, ella, usted

él, ella, usted

Nosotros, nosotras

nosotros, nosotras

Vosotros, vosotras

vosotros, vosotras

Ellos, ellas, ustedes

ellos, ellas, ustedes


Unntak:


Etter preposisjonene entre, según, hasta, salvo bruker vi ikke preposisjonsformer (altså de formene som normalt brukes som término de preposición), men subjektsformer:

eks.: Entre tú y yo no debe haber barreras. Todos se fueron salvo tú.

Ved preposisjonen con får vi egne former i 1. og 2. person entall: conmigo, contigo.

Etter preposisjon blir det refleksive pronomenet se til , og ved preposisjonen con får vi consigo.

eks.: Se ayudan entre sí. Pedro habla consigo mismo.



Som direkte
objekt

Som indirekte
objekt

(akkusativ)

(dativ)

Me

me

Te

te

Lo(le), la

le

Nos

nos

Os

os

Los (les),las

les



I noen deler av Spania brukes le, les som akkusativpronomen (som direkte objekt) for å vise til personer i hankjønn.

 

 

8.1.2. La función de los pronombres personales

 

De personlige pronomen utgjør, på lik linje med substantivet, kjernen i en nominalfrase. Derfor vil de stort sett ha de samme syntaktiske funksjonene som enhver nominalfrase med substantivkjerne, jfr. Tema 6. Det personlige pronomenet vil imidlertid ikke kunne utgjøre kjernen i en nominalfrase som adverbialledd (complemento circunstancial), slik som substantivet kan:

 

El otro día hablé con él.

 

Når det personlige pronomenet opptrer i en konstruksjon som er adverbialledd, vil det derfor alltid være som preposisjonsutfylling (término de preposición), dette også på lik linje med substantivet:

 

Hablé con Pedro. -> Hablé con él.

 

I tillegg opptrer de personlige pronomen normalt sett ikke som apposisjon.

 

 

8.2. Refleksive pronomen

 

8.2.1. El uso de los pronombres reflexivos

 

Både som direkte og indirekte objekt er de refleksive pronomene som følger:

me
te
se
nos
os
se


Refleksive pronomener brukes ved refleksive verb. (Verbet er refleksivt når verbets subjekt og objekt har identisk referent, dvs. viser til samme person/ting.)

Noen verb kan være både refleksive og ikke refleksive:

lavar eks.: Maria (S) vasker bilen (DO). Subjekt og dir. obj. viser til forskjellige argumenter i setningen: subjekt = María, direkte objekt = bilen -> María lava el coche.

lavarse eks.: María (S) vasker seg (DO). Subjekt = dir. obj., de viser begge til María. -> María se lava.

Noen verb er refleksive på spansk men ikke på norsk:

ducharse = å dusje

Noen verb har på spansk både en refleksiv og en ikke refleksiv form med en betydningforskjell mellom verb-parene:

despertar = å vekke - despertarse = å våkne
levantar = å løfte - levantarse = å reise seg, å stå opp
ir = å gå, å reise, å dra - irse = understreker at man går fra det stedet man er på, gå sin vei, dra av gårde, stikke

Ved noen verb brukes den refleksive formen forsterkende:

comer = å spise - comerse = å spise opp

I flertall kan de refleksive verbene også bety hverandre (resiprok bruk). De kan da forsterkes med el uno al otro, entre sí, mutuamente.

eks.: Nosotros nos ayudamos (mutuamente/el uno al otro).
Ellos se ayudan (entre sí/mutuamente/el uno al otro).

 

 

8.2.2. La función de los pronombres reflexivos

Grunnfunksjonene til det refleksive pronomenet er direkte og indirekte objekt:

 

Me afeito. (CD)

 

Me lavo las manos. (CI)

 

 

I setninger av typen

 

Me voy.

 

Nos hemos escapado.

 

Os alegráis de que sea así.

 

 

har ikke det personlige pronomenet egen syntaktisk funksjon, men inngår som en del av de pronominale verbene irse, escaparse, alegrarse osv. og tilhører derfor syntaktisk sett verbalkjernen. Denne typen verb heter altså pronominalverb, og i ordbøkene er dette vanligvis markert for eksempel ved at verbene ir og irse står med to forskjellige oppføringer. Det personlige pronomenet vil her derfor være en falsk refleksiv (falso reflexivo/seudorreflexivo).

 

 

I tillegg vil det refleksive pronomenet i tredjeperson (se), ha funksjonen signo de pasiva refleja i setninger av typen

 

Se exportan naranjas.

 

og signo de impersonalidad i setninger av typen

 

Se baila mucho.

 

Disse temaene utdypes ellers under punkt 8.6.1. og 8.6.2.

 

 

8.3. Plassering av personlige og refleksive pronomen


De personlige og refleksive pronomene plasseres etter følgende regler:

a. Foran finitt verb


María se despierta. María se despertó. María se ha despertado.
Como el pastel. -> Lo como. Lo comí. Lo comeré. Lo he comido.
Regalo el libro a María. -> Le regalo el libro. Le he regalado el libro.

 

b. Mellom finitt verb og nektelse


No se despierta. No lo como. No le regalo el libro.

 

c. Etter bekreftende imperativ (pronomenet "henges" på verbet)


Despiértate. Cómelo. Regálale un libro.



d. Før verbet ved nektende imperativ


No te despiertes. No lo comas. No le regales otro libro.



e. Foran eller bak verbet - i noen tilfeller


Når verbuttrykket består av et hjelpeverb + infinitiv eller gerundium, er det to muligheter for plassering av pronomenet. Det kan stå foran det finitte verbet eller etter (påhengt) infinitiv eller gerundium:

María se está despertando. María está despertándose.
Lo voy a comer. Voy a comerlo.
Le voy a regalar el libro. Voy a regalarle el libro.

 

f. To pronomen


Når vi har to pronomen, vil dativpronomenet stå foran akkusativpronomenet. De plasseres etter samme regler som ved ett pronomen:

Te doy el libro. -> Te lo doy. Dámelo.

Te lo voy a dar. Voy a dártelo.

Dersom begge pronomene begynner på bokstaven L forvandles dativpronomenet (le, les) til SE.

María da el libro a Juan. (el libro - dir. obj. - LO)
María lo da a Juan. (Juan - indir. obj. - LE)
*María le lo da. (*ugrammatikalsk setning)
Korrekt: María se lo da.

g. Fordobling av pronomen


Ved direkte objekt - akkusativpronomen:

Når det direkte objektet står foran verbet må det fordobles:

Veo a Juan. - A Juan lo veo.
Veo la casa - La casa la veo.

Når det direkte objektet er et personlig pronomen må det alltid fordobles:

*Veo a él - Korrekt: Lo veo a él.
*Conocemos a ellos - Korrekt: Los conocemos a ellos.

a él, a ellos, etc. kan ikke stå alene, men må fordobles med lo, los, etc.


Ved indirekte objekt – dativpronomen:

Når det indirekte objektet står foran verbet må det fordobles:

Doy el libro a Juan. A Juan le doy el libro.

Når det indirekte objektet står bak verbet er fordobling frivillig men vanlig:

(Le) doy el libro a Juan/al niño.

Når det indirekte objektet er et personlig pronomen, må det alltid fordobles:

*Doy el libro a él - Korrekt: Le doy el libro a él.
*¿Regalas el coche a ella? Korrekt: ¿Le regalas el coche a ella?

a él, a ellos, etc. kan ikke stå alene, men må fordobles med le, les, etc.

 

 

8.4. Relativpronomene

 

8.4.1 El uso de los pronombres relativos

 

·        que

·        quien(es)

·        el/la/lo/los/las que

·        el/la/lo/los/las cual(es)

·        cuyo/a/os/as

 

QUE: personas, objetos y conceptos.

El hombre que está allí, se llama Pedro.

La casa que acabo de comprar, está en Lima.

 

QUIEN: personas.

Me ha llamado el profesor con quien hablé hace dos días.

 

EL/LA/LO/LOS/LAS QUE: personas, objetos y cosas.

La razón por la que te pido esto, es que estoy desesperado.

 

EL/LA/LO/LOS/LAS CUAL(ES): personas, objetos y cosas.

Ésta es la mesa debajo de la cual he visto al niño.

 

CUYO/A/OS/AS: se usa con cualquier sustantivo.

María, cuyo tío vive en Caracas, se va a Venezuela mañana.

 

Para más ejemplos de uso, nos referimos a las muchas obras de gramática que existen.

8.4.2. La función de los pronombres relativos

QUE, QUIEN, EL QUE (y sus variantes) y EL CUAL (y sus variantes) introducen dos tipos de proposiciones como relatores:

Parentetiske relativsetninger=proposiciones inordinadas adjetivas explicativas

Bestemmende relativsetninger= proposiciones inordinadas adjetivas especificativas

 

En el Tema 9 se profundiza en en los conceptos de explicativo y especificativo.

Además de su función sintáctica como relatores, cumplen dentro de la proposición inordinada algunas de las funciones que cumple el sustantivo:

 

SUJETO: El hombre que está allí.

COMPLEMENTO DIRECTO: El libro que acabo de comprar.

Etc.

 

El pronombre relativo tiene por eso una doble función sintáctica en la oración: la de relator para enlazar una proposición relativa con su antecedente además de la función nominal que cumpla dentro de la proposición relativa.

 

CUYO se puede considerar como un relativo-posesivo que cumple la función de determinante.

 

 

8.5. Spørrepronomene

 

8.5.1. El uso de los pronombres interrogativos

 

·        quién(es)

·        qué

·        cuál(es)

·        cuánto/a/os/as

·        cúyo/a/os/as

 

En Søeborg/Krog-Meyer se explica muy bien el uso de los pronombres interrogativos.

 

 

8.5.2. La función de los pronombres interrogativos

 

SUJETO: ¿Quién habla español?

 

COMPLEMENTO DIRECTO: ¿Qué quieres?

 

Etc.

 

ADYACENTE: ¿Cuántos vasos necesitas?

 

 

8.6. Los usos y funciones de SE en español

El pronombre SE tiene varios usos y funciones en español. En 8.6.1. se da primero un resumen de los diferentes tipos sintácticos de SE, cuyos usos semánticos se estudiarán con más detención en 8.6.2.

 

 

8.6.1. Los diferentes tipos de SE

 

Se estudiarán según el orden siguiente:

 

a.       SE narrativo.

b.      SE pronombre personal.

c.       SE reflexivo.

d.      SE pasivo reflejo.

e.       SE impersonal.

 

 

a.       SE narrativo.

 

Érase una vez.

 

Se refiere aquí a un suceso en el pasado, usándose el SE para darle más énfasis narrativo y estilístico. Se halla en los cuentos de hadas etc.

 

El SE narrativo no tiene una función sintáctica propia.

 

 

b.      SE pronombre personal.

 

Desde el punto de vista sintáctico, hay dos variantes de SE pronombre personal:

 

C.D. :

 

(Llaman tonto a Juan. ->Lo llaman tonto. ->) Se lo llaman.

C.I. :

 

Se lo he dicho.

 

 

c.       SE reflexivo.

 

Desde el punto de vista sintáctico, hay tres tipos de SE reflexivo:

 

 

C.D. :

 

María se lava. (reflexivo propiamente dicho)

 

José se afeita. (reflexivo propiamente dicho)

 

José y María se quieren. (recíproco)

 

Las tres naciones se odian. (recíproco)

 

 

C.I. :

 

María se lava las manos. (reflexivo propiamente dicho)

 

José se afeita la cara. (reflexivo propiamente dicho)

 

José y María se escriben cartas. (recíproco)

 

Los niños se pegaron una paliza. (recíproco)

 

Juan se tomó el café. (dativo ético)

 

 

Ø (sin función sintáctica propia):

 

Pablo se va a España. (falso reflexivo/seudoreflexivo)

 

María se murió. (falso reflexivo/seudorreflexivo)

 

Jaime se alegra. (falso reflexivo/seudorreflexivo)

 

La vecina se acordará de mí. (falso reflexivo/seudorreflexivo)

 

 

d.      SE pasivo reflejo.

 

Signo de pasiva refleja:

 

Se venden pisos.

Se exportan naranjas.

Se habla español.

Se dice que va a haber guerra.

 

e.       SE impersonal

 

Signo de impersonalidad:

Se ayuda a los niños.

Se discute con los padres.

Se vende casas.

Se habla español.

 

 

8.6.2. Bruken av SE


SE er eit refleksivt, trykklett (ubetont) pronomen i 3. person. Eitt unntak: når SE er personleg pronomen, indirekte objekt.

SE som personleg pronomen
Døme: Se lo doy. Estas postales se las mando a mis sobrinas. No pienso decírselo.

Når både direkte og indirekte objekt er personlege pronomen, 3. person, blir LE/LES ståande rett føre LO/LA/LOS/LAS. For å unngå mislyd blir LE/LES då erstatta av SE. Dette er den einaste konstruksjonen der SE er personleg pronomen (ordklasse). Den syntaktiske funksjonen er indirekte objekt.

SE i refleksive konstruksjonar
Døme: Juan se golpea en la cabeza. Samanlikne: Juan la golpea en la cabeza (a su hermanita).
María se peina los cabellos. Samanlikne: María le peina los cabellos a su muñeca.
Los recién casados se construyeron un chalet. Samanlikne: Los recién casados les construyeron un chalet para los padres de él.
Los niños se lavan (a sí mismos). Los niños se lavan las manos.

I desse konstruksjonane er SE direkte eller indirekte objekt. Verbet kan ha direkte objekt. Subjektet og DO/IO (altså SE) viser til same person, difor er konstruksjonen refleksiv. SE kan fordoblast/gjentakast med a sí mismo(s). I desse setningane kan SE erstattast av andre pronomen, slik at DO/IO viser til ein annan person enn subjektet (som i setningane til samanlikning). Konstruksjonen er då ikkje lenger refleksiv.

SE i resiproke konstruksjonar
Døme: Los estudiantes se ayudan antes del examen. María y Pedro se escriben muchas cartas. Juan y Pedro no se hablan entre sí, y por eso no se entienden el uno al otro.

I desse konstruksjonane er subjektet alltid i fleirtal eller kollektivt, og det må vise til levande vesen. SE har funksjonen direkte eller indirekte objekt. Dette kan forsterkast/fordoblast med uttrykka entre sí, mutuamente, recíprocamente eller el uno al otro.

SE ved pronominelle/pseudrorefleksive/falskt refleksive verb
Døme: Todos se fueron a las ocho. María se arrepiente de muchas cosas. Los nuevos alumnos se encuentran bien en la clase. El señor se paseaba por el puente. El niño se ha dormido durante el viaje. Fleire verb: sentirse, acordarse, marcharse, enfriarse, calentarse

Desse verba har spansk mange av. Ein del verb har både ei refleksiv og ei ikkje refleksiv form (ir / irse, dormir / dormirse), med større eller mindre skilnad i tyding eller aspekt, medan andre berre finst i refleksiv form. Desse konstruksjonane har ei refleksiv form, men dei viser ikkje til ei eigentleg refleksiv handling slik dei i punktet over gjer. Verbet viser oftast til indre liv, rørsle eller overgang til ein tilstand. Refleksivpronomenet vert rekna som ein del av verbet (ein del av verbkjernen i analysen), derav nemninga pronominelle verb. Refleksivpronomenet har difor ingen eigen syntaktisk funksjon, og kan heller ikkje forsterkast/gjentakast med uttrykk som a sí mismo. Derav namnet falskt refleksive eller seudorefleksive.

SE ved dobbelt pronominelle verb
Døme: Se me olvidaron las llaves. ¿Se te ocurre algo? A Juan se le antojan los pasteles.

Vi reknar dei tre verba olvidársele, ocurrírsele og antojársele (algo a alguien) som dobbelt pronominelle. I denne konstruksjonen er begge pronomena obligatoriske: både SE (del av verbet) og det personlege pronomenet (indirekte objekt). Skilnaden frå førre punkt er berre dette tillegget av eit obligatorisk, personleg pronomen.

SE i ulike dativsfunksjonar (falske indirekte objekt)
Etisk dativ
Døme: Yo me comí el pastel y José se bebió el jerez. Este niño se lee un libro en un par de horas. Es increíble, se han aprendido los verbos irregulares sin falta.

Desse første døma viser det vi kallar etisk dativ/dativo ético. SE eller eit anna refleksivt (eller personleg) pronomen viser til ein person som engasjerer seg sterkt i eller nyt godt av handlinga som verbet uttrykkjer. Vi finn ofte refleksive pronomen ved verb for å konsumere, anten fysisk eller mentalt: beber, comer, tomar, aprender, estudiar, leer osb. Her viser subjekt og pronomen til same person.

Andre døme: No me vengas tarde a casa. A mis alumnos me los echaron de la clase cuando yo no estaba.
Her viser ikkje subjekt og pronomen til same person, og vi brukar personlege pronomen.

Eigedomsdativ
Døme: Se metió las manos en los bolsillos. El jefe se ha roto una pierna. Fue a la peluquería y se tiñó de azul el pelo.

Desse døma viser eigedomsdativ/ dativo posesivo. I staden for el jefe ha roto su pierna uttrykkjer vi eigedomsforholdet ved eit refleksivt pronomen.

Felles for etisk dativ og eigedomsdativ er at dei er emfatiske uttrykksmiddel, mykje brukt i munnleg spansk. Ingen av dei har det indirekte objektet sine formelle trekk, dei kan t.d. ikkje forsterkast med preposisjonsforma av pronomenet (a él/a sí mismo).

SE i refleksiv passiv/pasiva refleja
Døme: Se cultivan muchas manzanas aquí. Se arreglan coches. Todas las noticias se dieron ayer. Terreno se vende. ¿Cómo se escribe esta palabra? Las armas se encontraron en un almacén secreto.

I refleksiv passiv er det eigentlege, logiske objektet blitt til grammatisk subjekt (her: muchas manzanas, coches, terreno osb.). Dette forklarer nemninga passiv. Det grammatiske subjektet må vise til livlause gjenstandar, og verbet må samsvare med dette. Det eigentlege subjektet (dei som dyrkar eple, reparerer bilar, skriv ordet osb.) er ukjent eller uinteressant, men må vere menneskeleg. SE har ingen eigen syntaktisk funksjon, men vert kalla teikn på refleksiv passiv.

SE i upersonleg, aktiv konstruksjon/activa impersonal
Døme: Desde aquí se ve a los jugadores. Se cree que va a mejorar el tiempo.

Det eigentlege subjektet (agens) er også her menneskeleg, men det er ukjent eller uinteressant. Til skilnad frå refleksiv passiv har desse konstruksjonane anten eit menneskeleg objekt (difor kan refleksiv passiv ikkje nyttast), ikkje noko objekt, eller eit objekt som er ei at-setning eller ein infinitiv. Desse uttrykka manglar subjekt, difor vert dei kalla upersonlege. Verbet står difor alltid i 3. person eintal. SE har ingen eigen syntaktisk funksjon, men vert kalla teikn på upersonleg aktiv konstruksjon.

Fleire døme:
SE + verb + DO person innleidd av prep. A: Se conoce ya al ganador. No se ha visto a los niños.
SE + verb: En España apenas se lee. Aquí se vive bien. En las escuelas noruegas ya no se canta.
SE + verb + infinitiv: Se prohibe fumar. No se permite escupir.
SE + verb + substantivisk leddsetning/at-setning: Se dice que van a subir los precios. No se sabía dónde estaban los niños.
SE + verb + suplemento: Se cree en Dios. Entonces se confiaba en el progreso.

SE i innleiing til eventyr og forteljingar/SE narrativo
Døme: Érase una vez una niña llamada Caperucita Roja. Érase una vez una princesa y una rana.

Dette er eit fast uttrykk som svarer til det norske det var ein gong. Vi analyserer det ikkje.

 

 

8.6.3. Resumen de las funciones sintácticas de SE

 

1. SE har eigen, syntaktisk funksjon og fungerer slik også andre refleksive pronomen gjer det.

Døme: Antonio se peina. Sus padres ya no se hablan. Susana se aprendió la lección en una hora.

 

2. SE har ingen eigen, syntaktisk funksjon, men er ein del av verbet. Andre refleksive pronomen vert brukt på same måte.

Døme: Antonio se arrepiente de lo que hizo.

 

3. SE har ingen eigen, syntaktisk funksjon, men markerer ein viss type passiv eller upersonleg konstruksjon. Ingen andre pronomen kan brukast på denne måten.

Døme: La noticia se publicará esta noche. Se dice que no puede seguir lloviendo así.

 

 

8.6.4. Resumen de usos semánticos de SE

 

SE i refleksive konstruksjonar

María se peina. SE = DO

Yo me peino. ME = DO

María se peina los cabellos. SE = IO; los cabellos = DO

María le peina los cabellos a su muñeca. LE, A SU MUÑECA = IO; los cabellos = DO

María se peina a sí misma. SE, A SÍ MISMA = DO

 

 

SE i resiproke konstruksjonar

Teo y Juan se miran. SE=DO

Ana y Pepe se escriben. SE = IO (cartas, postales el.l. = DO)

Teo y Juan se miran el uno al otro/mutuamente/recíprocamente.

Tú y yo nos entendemos muy bien. NOS = DO

Tú y yo lo entendemos muy bien. LO = DO (ikkje resiprok)

 

I desse konstruksjonane er subjektet alltid i fleirtal eller kollektivt, og det må vise til levande vesen. SE har funksjonen direkte eller indirekte objekt. Dette kan forsterkast/fordoblast med uttrykka entre sí, mutuamente, recíprocamente eller el uno al otro. Andre refleksive pronomen blir brukt på same måte. Her har vi også handlingar som kan rettast mot ytre objekt, slik som ved refleksive konstruksjonar.

 

 

SE som etisk dativ

La niña ya se sabe la canción de memoria.

Los jugadores se bebieron la cerveza que quedaba.

Antes de la clase me comí tres bollos y un plátano.

Etisk dativ er ein svært ekspressiv uttrykksmåte. Refleksivt pronomen viser til den/dei som er svært engasjert i handlinga. Ofte i munnleg språk. Funksjon: etisk dativ, eit slags falskt IO. Kan IKKJE forsterkast med A SÍ MISMO eller tilsvarande. Handlinga kan IKKJE rettast mot ytre objekt.

 

 

SE som eigedomsdativ

Los alumnos se metieron las manos en los bolsillos.

Al caer del árbol me rompí una pierna.

Ved eigedomsdativ viser det refleksive pronomenet til den personen som eig det omtalte substantivet. Ofte brukt i staden for eigedomspronomen. Funksjon: eigedomsdativ, eit slags falskt IO. Kan IKKJE forsterkast med A SÍ MISMO eller tilsvarande. Handlinga kan forsåvidt rettast mot ytre objekt, med heilt anna tyding. (Juan me rompió una pierna.)

 

 

SE ved pronominelle/pseudrorefleksive/falskt refleksive verb

Todos se fueron a las ocho. Me arrepiento de muchas cosas. Los nuevos alumnos se encuentran bien en la clase. El niño se ha dormido durante el viaje. ¿Ya te vas?

Fleire verb: sentirse, acordarse, marcharse, enfriarse, calentarse

 

 

Ein del verb har både ei refleksiv og ei ikkje refleksiv form (ir / irse, dormir / dormirse), med større eller mindre skilnad i tyding eller aspekt, medan andre berre finst i refleksiv form. Konstruksjonane har ei refleksiv form, men viser ikkje til ei eigentleg refleksiv handling. Verbet viser oftast til indre liv, rørsle eller overgang til ein tilstand.

Andre refleksive pronomen vert brukt på same måte.

 

 

Refleksivpronomenet vert rekna som ein del av verbet (ein del av verbkjernen i analysen), derav nemninga pronominelle verb. Refleksivpronomenet har difor ingen eigen syntaktisk funksjon, og kan heller ikkje forsterkast/gjentakast med uttrykk som a sí mismo. Derav namnet falskt refleksive eller seudorefleksive. Handlinga kan IKKJE rettast mot eit ytre objekt.

 

 

Dei refleksive verba vert ofte kombinerte med preposisjonsobjekt/suplemento. Objektsplassen er oppteken av det refleksive pronomenet.

Todos se quejan del tiempo. No me acuerdo de aquel chico. ¿Te atreviste a entrar?

 

 

SE ved dobbelt pronominelle verb

Døme: Se me olvidaron las llaves. ¿Se te ocurre algo? A Juan se le antojan los pasteles.

 

Vi reknar dei tre verba olvidársele, ocurrírsele og antojársele (algo a alguien) som dobbelt pronominelle. I denne konstruksjonen er begge pronomena obligatoriske: både SE (del av verbet) og det personlege pronomenet (indirekte objekt). Skilnaden frå førre punkt er berre dette tillegget av eit obligatorisk, personleg pronomen.

 

Startside Opp Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Tema 5 Tema 6 Tema 7 Tema 8 Tema 9 Tema 10 Tema 11 Tema 12 Tema 13 Tema 14 Tema 15 Tema 16