El verbo:
El subjuntivo
11.2. Konjunktiv i underordnede leddsetninger ·
at-setninger Jeg vil at du skal hjelpe meg.
·
relative
leddsetninger (som-setninger) Hun
vil gifte seg med en mann som kan lage mat. ·
i
konjunksjonsbisetninger
11.2.1 At-setninger Jeg
vil at du skal hjelpe meg. Verb som uttrykker følelse og vurdering:
El que se ha llevado
mi libro debe devolvérmelo la próxima vez. Noen faste uttrykk: 'sea como sea' (hvordan det nå enn er) 'como quieras' (som du vil), 'diga lo que diga' (hva han/hun enn måtte si). 11.2.3.Konjunktiv i adverbielle
leddsetninger/konjunksjonsleddsetninger Dette er den vanskeligste delen, fordi forskjellige
konjunksjoner har forskjellige regler! Men
disse konjunksjonene tar indikativ når det ikke er snakk om fremtidige
handlinger: para que/a
fin de que tar alltid konjunktiv (se ovenfor)
11.3. Konjunktiv i et
rent syntaktisk perspektiv Som
vi har sett i så langt i dette kapitlet, forekommer konjunktiv kun i nøye
definerte sammenhenger. Det som allikevel ganske ofte skjer, er at de
semantiske, altså betydningsmessige kriteriene som tro, tvil osv blir
overvurdert. Resultat vil da ganske ofte være at feil verb settes i konjunktiv,
eller at konjunktiv brukes for mye der denne modusen ikke er på sin plass. Det
vi da må huske på er at tro, tvil, vane krav osv er semantiske kriterier, og
at disse semantiske kriteriene kun slår ut i nøye definerte syntaktiske
sammenhenger. Derfor skal vi nå ta for oss de sammenhengene hvor konjunktiv
forekommer ut i fra et strengt syntaktisk perspektiv. Som vi så i 11.1.
og 11.2. vil konjunktivreglene være forskjellige i de forskjellige
setningstypene, og det er det som nå skal tydeliggjøres. Den skjematiske
oversikten under vil altså være en slags sjekkliste for konjunktivbruk. Utganspunktet
er da at først må et av de syntaktiske kriteriene være oppfylt, det må med
andre ord være en setning av typene under før man i neste omgang kan gå
videre til de semantiske kriteriene som vil være forskjellig fra tilfelle til
tilfelle. Setningene
sorteres altså ut i fra et syntaktisk perspektiv. I tradisjonelle gramatikker
gjennomføres dette til en hvis grad ved at det skilles mellom hovedsetninger,
substantiviske leddsetninger som subjekt og objekt, relative leddsetninger og
adverbielle leddsetninger. 11.2. har
også denne vinklingen, slik at oppsettet under er en utdyping av dette, hvor
det syntaktsike kriterium er fulgt helt ut for å systematisere samtlige
setningskonstruksjoner hvor konjunktiv forekommer. 11.3.1.
La importancia del criterio sintáctico Al
estudiar el subjuntivo en español tenemos que atenernos a dos criterios: el
criterio sintáctico y el criterio semántico. El problema es que los
estudiantes de español a veces desarrollan la subjuntivitis, o sea que tienden
a usar el subjuntivo donde no se debe. Lo que pasa es que se olvidan de los
criterios sintácticos, siendo los
criterios semánticos los ya conocidos: duda, esperanza, exigencia, creencias,
negaciones etc. 11.3.2. El subjuntivo en las proposiciones principales El
subjuntivo se usa muy poco en las proposiciones principales:
b.
Quizás / tal vez venga. c.
¡Viva España! d.
Si estuviera en España, tomara el sol. e.
Quisiera pedirte un favor. f.
¡Que te vaya bien! Med andre ord er konjunktiven lite brukt i
hovedsetninger. Hvis vi har en hovedsetning (syntaktisk kriterium) vil de
semantiske kriteriene som må være oppfylt være vist i punktene over. Hvis
dette ikke er tilfelle, brukes ikke konjunktiv uansett graden av tvil, tro osv
(subjektive innstillinger). Når det gjelder setning d. over vil hovedsetningen (tomara el sol) vanligst utrykkes med tomaría (kondisjonalis), men i noen områder brukes konjunktiv fortid. (Kun –ara/-iera-formen og ikke -ase/-iese i dette tilfellet.) 11.2.3.El
subjuntivo en las proposiciones inordinadas sustantivas Sujeto: Es muy triste que
lo hayas hecho. / (El) que
lo hayas hecho es muy triste. Dette
er i praksis at- og om-setn (que/si på spansk). I praksis forekommer konjunktiv
meget sjelden i om-setninger, helst bar etter No sé si … hvis tvilen oppfattes som sterk. Ellers vil konjunktiv
i substantiviske leddsetninger i praksis bare være i at-setninger. Når
den substantiviske leddsetningen er subjekt vil den semantiske informasjonen som
betsemmer eventuell konjunktivbruk ligge i predikativet (atributo): det kan være
et adjektiv (her: triste) eller et
substantiv (her: lástima). Denne
informasjonen kan også ligge i predikatskjernen/verbalet (her: gustar).
De fleste substantiviske leddsetninger som er subjekt vil faktisk forekomme i
sammenhenger som krever konjunktiv. Derfor vil en substantivisk leddsetning som
er subjekt ved foranstilling oftest få konjunktiv uansett (i tillegg vil en
forantstilt substantvisk leddsetning som subjekt ofte substantiveres fullt ut
med den bestemte hankjønnsartikkelen el): El que lo hayas / has hecho es obvio. Her
vil man ofte se hayas av den enkle
grunn at den substantiviske leddsetningen som subjekt er forantstilt, og siden
denne typen setninger oftest forekommer i semantiske sammenhenger som krever
konjunktiv, vil det psykologisk sett forventes at det er konjunktiv her selv om
det senere i setningen skulle vise seg at det sematisk sett ikke trenger å være
det. Complemento
directo:
Når
den substantiviske leddsetningen er CD vil det alltid være den verbalkjernen
som denne leddsetningen modifiserer som er gir oss semantiske opplysninger om
eventuell konjunktivbruk. Semantiske kriterier som her slår ut, er hele det
brede spekteret tvil, tro, nektelse, håp osv. I 11.2. er det gitt flere eksempler på hvilken type verb som her gir
konjunktiv. Suplemento:
Når den substantiviske leddsetningen er
preposisjonsobjekt er det her også predikatskjernen/verbalet som semantisk sett
vil gi informasjon om det kreves konjunktiv i leddsetningen. Flere eksempler
finnes for eksempel i Søborg/Krog-Meyer under "substantivske leddsetninger
som objekt". Atributo: La
idea es que te vayas. Når
den substantiviske leddsetningen er predikativ (atributo) vil den semantiske
informasjonen om eventuell konjunktivbruk ikke ligge i noe verbal, men derimot i
den nominalfrasen/sintagma nominal som er subjekt (her: la idea). Det ligger i dette tilfellet ingen informasjon i verbalet,
fordi det er det uselvstendige verbet SER. Complemento
preposicional del adjetivo:
Når den substantiviske leddsetningen er complemento
preposicional del adjetivo er det heller ikke noe verb eller noe substantiv som
gir semantisk informasjon om eventuell konjunktivbruk. Vi må se på den
semantiske valøren til det adjektivet som leddsetningen modifiserer. Hvis den
semantiske valøren til dette adjektivet tilhører det brede spekteret tro,
tvil, håp osv, altså subjektive innstilinger (vane her), får vi så
konjunktiv i leddsetningen som modifiserer adjektivet. Flere eksempler på
adjektiver av denne typen finnnes for eksempel i Søborg/Krog-Meyer. Complemento
preposicional del nombre: Llego
con la mala noticia de que no hayas
aprobado el examen. Når den substantiviske leddsetningen står til en
nominalfrase, er det den semantiske valøren i nominalfrasen som bestemmer om
det er konjunktiv eller ei i leddsetningen. Her vil også det brede spekteret av
subjektive innstillinger tro, tvil, vane, krav håp osv gi konjunktiv, noe som
gjelder for alle substantivske leddsetninger og slik vi har sett over. Oppsummert vil altså hele spekteret av subjektive
innstillinger (tro, tvil, vane, håp, anbefaling, råd, innrømmelse, krav osv)
gi konjunktiv i substantiviske leddsetninger. Det som imidlertid vil variere, er
hvilket setningsledd som syntaktisk sett bestemmer modus. De semantiske kriteriene vil alltid ligge i verbalet når
den substantiviske leddsetningen er direkte objekt og preposisjonsobjekt, av og
til i verbalet når den er subjekt og aldri når den er predikativ, adjektiv-
eller substantivutfylling (syntaktisk kriterium). De semantiske kriteriene vil alltid ligge i en
substantivfrase når leddsetningen er predikativ og substantivutfylling og av og
til i en substantivfrase når den er subjekt i helsetningen, men aldri når den
er adjektivutfylling, direkte objekt eller preposisjonsobjekt (syntaktisk
kriterium). De semantiske kriteriene vil alltid ligge i en
adjektivfrase når leddsetningen er adjektivutfylling, av og til når den er
subjekt, men aldri når den er preposisjonsobjekt, direkte objekt, predikativ
eller substantivutfylling (syntaktisk kriterium). 11.3.4. El subjuntivo en las proposiciones inordinadas
adjetivas/relativas Se
usa el subjuntivo en las adjetivas especificativas cuando el antecedente tiene
el rasgo semántico [no identificado] / [no conocido]:
Hvis
korrelatet er ukjent/ikke identifisert får vi konjunktiv. El coronel no tiene quien le escriba., No tengo quien me ayude
. osv er også eksempler på det. Det fulle spekteret av kriterier som gjelder
for de substantiviske leddsetningene, vil her ikke slå ut: uidentifisert/ukjent
korrelat er det som teller. Vi
vil altså få konjunktiv i relativsetninger (syntaktisk kriterium) når
korrelatet er kjent/uidentifisert (semantisk kriterium). 11.3.5.
El subjuntivo en las proposiciones subordinadas circunstanciales Som
vi så i 11.2. forekommer også
konjunktiv i adverbielle leddsetninger innledet av konjunksjon (syntaktisk
kriterium). I denne typen setninger vil vi semantisk sett kjenne igjen de
semantiske konjunktivkravene innrømmelse, hensikt, nektelse osv, men de er
begrenset ut i fra hvilken type adverbiell leddsetning vi har med å gjøre. Temporales: Se
usa el subjuntivo cuando la acción del verbo es futura:
Derfor
vil feks antes de que alltid ta
konjunktiv, fordi den verbhandlingen som ligger i leddsetningen alltid vil være
fremtidig i forhold til hovedsetningen. Regel:
Konjunksjonsinnledet adverbiell leddsetning (syntaktisk kriterium) gir
konjunktiv i tidsleddsetninger hvis verbalhandlingen i leddsetningen er
fremtidig eller ikke realisert (semantisk kriterium). Locales: Se
usa el subjuntivo cuando el lugar tiene el rasgo semántico [no identificado] /
[no conocido]:
Når det semantisk sett er snakk om stedsadverbiell
leddsetning, får vi altså konjunktiv når stedet er ukjent. Da vil ikke andre
semantiske kriterier som tro, tvil fremtid osv slå ut. Regel: Konjunksjonsinnledet adverbiell leddsetning
(syntaktisk kriterium) gir konjunktiv i stedsleddsetninger hvis stedet det vises
tilbake til er ukjent eller uidentifisert (semantisk kriterium). Modales: Se
usa el subjuntivo cuando la manera a la que se refiere tiene el rasgo semántico
[no identificado] / [no conocido]: Puedes
hacer como tú quieras.
Når det semantisk sett er snakk om måtesadverbiell
leddsetning, får vi altså konjunktiv når måten er ukjent. Da vil ikke andre
semantiske kriterier som tro, tvil, fremtid osv slå ut. Regel:
Konjunksjonsinnledet adverbiell leddsetning (syntaktisk kriterium) gir
konjunktiv i måtesleddsetninger hvis måten det vises tilbake til er ukjent
eller uidentifisert (semantisk kriterium). Slik
ser vi at steds- og måtesleddsetninger får konjunktiv ut i fra det samme
semantiske kriterium som gjelder for relativleddsetninger, nemlig uidentifisert
referanse/korrelat. Comparativas: Se
usa el subjuntivo en las comparaciones irreales/exageradas:
Dette
vil i praksis være etter como si. Regel:
Konjunksjonsinnledet adverbiell leddsetning (syntaktisk kriterium) gir
konjunktiv i sammenligningsleddsetninger hvis sammenligningen er
hypotetisk/uvirkelig/overdrevet (semantisk kriterium). Causales: Se
usa el subjuntivo principalmente cuando se niega la causa:
Tampoco porque quiera ... I
årsaksleddsetninger er altså benekting av årsaken det kriteriet som gir
konjunktiv. Regel:
Konjunksjonsinnledet adverbiell leddsetning (syntaktisk kriterium) gir
konjunktiv i årsaksleddsetninger hvis årsaken benektes (semantisk kriterium). Consecutivas: Se
usa el subjuntivo cuando la subordinada expresa algo irreal, o cuando la
principal es negativa, como aquí:
Regel:
Konjunksjonsinnledet adverbiell leddsetning (syntaktisk kriterium) gir
konjunktiv i følgesleddsetninger hvis følgesleddsetningen uttrykker noe
irreelt eller hvis hovedsetningen inneholder en benektelse (semantisk
kriterium). Condicionales: Siempre
se usa el subjuntivo:
Vilkårsleddsetninger
vil per definisjon alltid gi konjunktiv i verbalet (bortsett fra ved si),
fordi vilkår generelt sett er et semantisk kriterium som gir konjunktiv. Regel:
Konjunksjonsinnledet adverbiell leddsetning, untatt ved si, (syntaktisk kriterium) gir alltid konjunktiv i vilkårsleddsetninger
(semantisk kriterium) siden vilkår alltid er en subjektiv innstilling. Concesivas: Con
aunque se usa el subjuntivo si el
contenido de la subordinada es algo irreal/futuro, o si la información
expresada en la subordinada es compartida:
Con
a pesar de que se usa mayoritariamente
el indicativo: A pesar de que estás aquí, no puedes ayudarme. Construcciones
como por mucho que etc siempre
requieren el subjuntivo: Por mucho que
intentes,
no lo lograrás. I
innrømmelsesleddsetninger vil altså konjunktivbruken variere ut i fra hvilken
innrømmelseskonjunksjon som brukes. Over vises eksempler på tre av dem, og for
hver konjunksjon vil konjunktivreglene variere. Regel:
Konjunksjonsinnledet adverbiell leddsetning (syntaktisk kriterium) gir alltid
konjunktiv i innrømelsesleddsetninger ved konstruksjoner av typen por
mucho que (semantisk kriterium). Ved
aunque gir innrømmelsenleddsetninger
konjunktiv hvis innrømmelsen er av hypotetisk art eller uttrykker noe fremtidig
og også hvis informasjonen i hovedsetningen ansees for å være kjent for begge
parter (semantisk kriterium). Ved
andre typer innrømmelseskonjunksjoner (for eksempel a pesar de que) er indikativ mest vanlig. Finales: Siempre
se usa el subjuntivo:
Hensiktsleddsetn
gir ALLTID konjunktiv uansett siden hensikt i vid forstand er en subjektiv
innstilling som alltid gir konjunktiv. Regel:
Konjunksjonsinnledet adverbiell leddsetning (syntaktisk kriterium) gir alltid
konjunktiv i hensiktsleddsetninger (semantisk kriterium). Slik
har vi dette kapitlet sett at konjunktiv forekommer i få tilfeller i
hovedsetninger, i substantiviske leddsetninger ut i fra hele spekteret av
semantiske kriterier som gir konjunktiv (subjektive innstillinger), i
relativsetninger hvis korrelatet er ukjent eller uidentifisert og i adverbielle
|